To av tre unge voksne som drikker tungt nok til å få blackout jevnlig, har allerede bestemt seg for at de vil endre noe. Det synes jeg er mer oppsiktsvekkende enn selve hovedfunnet. Vi pleier å tenke at det å nå folk med et høyrisiko-drikkemønster er et motivasjonsproblem - at halve jobben er å overbevise dem. Denne studien sier noe annet. De fleste er der allerede.

Det studien faktisk testet, var et annet spørsmål: hvem hjelper et digitalt drikkeverktøy? Svaret ble enklere enn ventet.

Hva de gjorde

156 unge voksne, 18-30 år, 58 % kvinner, 51 % studenter. Alle hadde hatt alkoholrelaterte blackouts. Forskerne trakk lodd: 74 fikk en digital intervensjon som heter Drinking Dashboard, 82 havnet i en kontrollgruppe med skjermtid.

Før oppstart fikk alle ett spørsmål: planlegger du å drikke mindre, eller å få færre alkoholrelaterte problemer, de neste 30 dagene?

Så fulgte teamet to ting ved 1 og 3 måneder - høyintensivt drikking (8+ drinker på én økt for kvinner, 10+ for menn) og alkoholrelaterte blackouts. Den første måneden med daglige rapporteringer. Spørsmålet de ville ha svar på: forutsier kjønn, studentstatus eller et satt mål hvem som får utbytte?

Hva de fant

67 % satte seg et endringsmål allerede ved starten, uansett hvilken gruppe de senere havnet i.

Blant dem med mål delte resultatene seg tydelig:

  • Dashboard-brukerne hadde rundt 40 % færre episoder med høyintensivt drikking enn målsetterne i kontrollgruppen (incident rate ratio 0,58, 95 % KI [0,35, 0,96]).
  • På blackouts alene: ingen signifikant nedgang (IRR 0,74, KI [0,37, 1,46]). Retningen stemte, men konfidensintervallet er så bredt at det ikke sier stort.

Blant dem uten mål: ingen målbar effekt av intervensjonen.

Kjønn og studentstatus modererte ingenting. Appen virket like godt i alle undergruppene.

Hva det betyr

Motivasjonen må være der først. Drinking Dashboard forsterket en intensjon som allerede lå der - den lagde den ikke.

Forskerne tar et forbehold: det å sette seg et mål er kanskje bare et tegn på motivasjon, ikke selve virkestoffet. De som satte mål, var nok mer motiverte i utgangspunktet. Da er det driven som avgjorde, ikke selve målsettingen. Jeg tror de har rett. Men funnet blir ikke mindre nyttig av det, det snur bare på formuleringen: demografi forutsier nesten ingenting om hvem som responderer på et digitalt tiltak. Hvor klar du er, gjør det.

Forfatterne strekker det videre til digital helse generelt: motivasjon betyr kanskje mer enn statiske variabler også utenfor alkoholfeltet. Høres rimelig ut. Du kan ikke lese motivasjon ut av en demografisk profil, og de fleste apper prøver ikke engang.

Én ting skurrer. Høyintensivt drikking gikk ned, blackouts fulgte ikke etter. Kanskje kuttet folk ned på de tyngste kveldene totalt sett, men krysset blackout-grensen likevel de kveldene de faktisk drakk. Tre måneder er dessuten kort tid for atferdsendring. Og utvalget var plukket ut nettopp på blackout-historikk - folk i den tyngste enden. Til dem som drikker lettere, lar tallene seg neppe overføre uten videre.

Har du åpnet AlcoBalance, har du nok gjort målsettingsdelen på egen hånd allerede. Det appen gir deg, er et sted der intensjonen kan lande der og da. Du ser tempoet stige. Du ser peaken komme før du treffer den. Og du kan roe ned mens du fortsatt styrer kvelden.

Kilde: Psychology of Addictive Behaviors, DOI