Forskere fulgte 1522 tenåringer i et helt år ved hjelp av sensorene i deres egne mobiler. Flere timer på Snapchat, TikTok og Instagram hang sammen med mer drikking, vaping og cannabisbruk. YouTube? Motsatt vei.

Jeg har lest en haug med «skjermtid er farlig for barn»-studier som skjærer alle apper over én kam. Denne gjør ikke det. Den splitter opp seks apper, og det viser seg at de slett ikke oppfører seg likt. Da leste jeg metodedelen to ganger.

Hva de gjorde

Tallene kommer fra ABCD-studien (Adolescent Brain Cognitive Development study), en stor amerikansk kohort satt sammen for å speile befolkningen, og som har fulgt de samme barna siden de var små. Denne analysen brukte den første runden der studien målte skjermbruk med sensorer på telefonen. Altså faktiske timer per app, ikke en tenårings gjetning på hvor mye TikTok det ble den uka.

  • Utvalg ved start: 1522 barn mellom 13 og 16 år
  • Ett år senere: 1121 av dem fortsatt med
  • Apper som ble målt: Snapchat, TikTok, Instagram, YouTube og to til
  • Rusmidler: alkohol, nikotin/tobakk, cannabis

Den første analysen sammenlignet apptimer og rusbruk på samme tidspunkt. Den andre tok for seg tenåringene som allerede hadde rapportert rusbruk ved start, og sjekket om timene på telefonen sa noe om bruken et år etterpå.

Hva de fant

  • Timer på Snapchat, TikTok og Instagram fulgte alkohol, nikotin og cannabis oppover ved start, på flere ulike mål.
  • YouTube gikk andre veien: mer tid der, mindre rusbruk.
  • Mønsteret holdt seg ett år senere blant dem som allerede brukte rusmidler ved start. Altså ikke et tilfeldig utslag på én måledag.

Poenget er ikke at «sosiale medier er dårlig». En av de aller største plattformene i tenåringers hverdag pekte den motsatte veien, mens tre andre ikke gjorde det.

Hva det betyr

Forfatterne peker på innhold og format, ikke antall timer foran skjermen. Snapchat og TikTok går på korte, personlige klipp som forsvinner. Akkurat der en festhistorie eller et vapetriks glir forbi og er borte før noen rekker å tenke over det. YouTube drar mot lengre ting: veiledninger, gaming, kommentarvideoer. Annen innholdsmiks. Og kanskje en annen grunn til å åpne appen i det hele tatt.

Jeg tar et forbehold her, for studien er ærlig om svakhetene sine. Deler av den er tverrsnitt, så en tenåring som er tilbøyelig til risikoatferd, kan rett og slett like Snapchat bedre enn YouTube, uten at Snapchat er årsaken til noe som helst. Og selvrapportert rusbruk i den alderen har alltid støy i seg. Men når sammenhengen står seg gjennom et helt år, blant barn som allerede brukte rusmidler, blir «vi fanget nok bare et tilfeldig utslag» en tynnere forklaring.

Det jeg tar med meg, som en som tenker på drikkemønstre til daglig: eksponering bygger seg opp stille. Ingen bestemmer seg for å normalisere en drink eller et trekk etter ett klipp. Det er det jevne dryppet av «alle gjør jo dette, og det ser helt greit ut» som flytter grensen for hva som føles normalt. For tenåringer nå, og ærlig talt for de voksne som vokste opp på de samme feedene. Verdt å huske neste gang en kveld ute føles som om den følger noen andres manus og ikke ditt eget.

Kilde: Addictive Behaviors, DOI